Intermarium

Intermarium betyr bokstavelig talt; «mellom havene» og er et geopolitisk konsept som har sine historiske røtter i Polsk utenrikspolitisk doktrine og ambisjoner.  Konseptet går ut på å danne et belte av allierte stater i Sentral- og Øst-Europa som går fra Østersjøen (Baltic sea) i nord til Svartehavet i sørøst og Adriaterhavet i sørvest.

Intermarium som et konsept er appellerende for de som ønsker et alternativ til EU. Selve konseptet har en indre logikk som kan virke fornuftig isolert sett, men i møte med politiske realiteter støter det raskt på problemer. Hovedproblemet med Intermarium er at de prøver å dekke over for mye på samme tid med land som spriker i forskjellige retninger, både geografisk og kulturelt.

Tanken til ukrainske nasjonalister er at de kan bruke Intermarium som et rammeverk for å kunne beskytte sin uavhengighet og sine interesser vis a vis Russland uten å måtte gå til EU. Innenfor Intermarium konseptet ser de for seg at Ukraina kan spille en avgjørende rolle. 

Men rent geopolitisk er ikke nødvendigvis polske og ukrainske interesser sammenfallende. Polske ambisjoner om ekspansjon og å spille en rolle som en lokal hegemon kommer til å bli problematisk i denne sammenhengen.

I Ukraina sitter man med den pågående opplevelsen av en trussel og konflikt med Russland. Dette gjør at nasjonalistene i Kiev naturligvis har mye fokus på det umiddelbare og ser etter partnere de kan alliere seg med.

Situasjonen øst i Ukraina er uholdbar. På lang sikt vil forholdet til Russland måtte normalisere seg og fiendebildet dempes. Forhåpningen bør være at Ukraina får etablert stabile statlige strukturer som folket har tillit til. Dette vil gjøre at landet blir mer robust og mindre sårbart. 

Hvis Ukraina kommer i en sikrere og sterkere posisjon så synker det relative trusselnivået fra Russland. Straks Ukraina opplever at de er trygge nok blir det lettere å inngå forhandlinger og gjensidig samarbeid med Russland. En nøkkel til dette er at Ukraina gjennomgår en prosess med identitet- og nasjonsbygging som gjør at de står stødig i sin egen nasjonale maktbase.

Det bør være i Ukrainas interesse å sikre sin suverenitet uten at Russland provoseres av noe som oppfattes som en fiendtlig innstilt allianse. Frykten til Russland er at Intermarium eller lignende sammenslutninger vil bli brukt som en marionett av USA for å omringe Russland. Tilsvarende frykter Ukraina at Russland vil utnytte deres sårbare stilling og situasjon. 

Fellesnevneren er at det er behov for å dempe spenningsnivået. Hvis USA og NATO trekker seg ut av regionen vil dette bidra til å trappe ned og dempe konflikten. Parter som har troverdighet hos både Russland og Ukraina bør bidra til å fasilitere diplomatisk arbeid.

Hvis Intermarium-landene kan garantere ekte nøytralitet vil dette trolig roe ned Russland. Men i umiddelbar fremtid er dette lite sannsynlig med tanke på Polens varme bånd til USA og antipati mot Russland. Hvis derimot USA trekker seg ut av Europa vil nye konstellasjoner kunne dannes.

Min interesse i denne ideen og diskusjonene rundt Intermarium er at det er et alternativt konsept til EU. Slik jeg ser det bør vi gjøre oss vant med tanken om at europeiske land kan forme nye geopolitiske blokker på andre premisser enn EU. Visegrad landene er et annet eksempel på en slik ny geopolitisk blokk. Hensikten med å forme nye geopolitiske grupperinger i Europa bør være for å sikre nasjonal suverenitet og en uavhengig utenrikspolitikk.

Det pågår en diskusjon internt om det tosidige ved Intermarium. For å være sterk nok og å beskytte sin uavhengighet overfor både Russland og EU innser Ukrainerene at de er nødt til å alliere seg med flere andre små stater i øst som har samme geopolitiske utfordring som dem selv. 

Utfordringen er hvor mye suverenitet kommer et slikt samarbeid til å koste. Det blir problematisk hvis en stat, for eksempel Polen, blir for dominerende i unionen. Håpet er at en slik allianse vil gi mer uavhengighet enn alternativet, som enten er medlemskap i EU eller å falle inn under Russisk dominans. 

Et annet viktig moment er USAs verdenshegemoni. Intermarium, og andre tilsvarende lokale eller regionale allianser, står i fare for å bli dominert av USA selv om Intermarium skulle være uavhengig av EU. Men selv amerikansk imperialisme har en utløpsdato.

Ettersom USAs imperiale krefter før eller siden ebber ut kommer de til å trekke seg ut av Europa. Kombinert med et vaklende EU blir vi nødt til å revurdere geopolitikken i Europa og å finne nye konstellasjoner. USA kommer ikke til å være en permanent faktor i den geopolitiske verden slik de har vært siden andre verdenskrig. Trump representerer et skifte vekk fra en liberal globalisme til proteksjonisme og realisme i geopolitiske termer.

Dette tatt i betraktning så er det ikke i vår interesse å polemisk støtte den ene eller den andre siden i konflikten mellom Ukraina og Russland, men bør støtte opp under at det blir fred mellom landene.

En mer realistisk utgave av en sentral/øst-europeisk blokk vil være en mindre sammenslutning av stater som har mer sammenfallende geopolitiske interesser.

Det vi kan lære av konflikten i Ukraina er at Europa må stå sammen og være sterke nok til å stå imot imperiale ambisjoner både fra USA og fra Russland. Hvis man ikke er sterk nok så vil man bli brukt av krefter sterkere enn seg selv og skvist mellom kjempene.

Man bør etterstrebe et forent Europa av nasjoner som er suverene og samtidig allierte med hverandre.  Dette kan ikke oppnås via dagens EU fordi denne ikke handler ikke om å ivareta europeiske interesser, identitet og suverenitet. EU er ideologisk sett en neoliberal globalistisk konstruksjon som undergraver suvereniteten og arven til de europeiske nasjoner. Byråkrater og politikere i Brussel som ikke svarer til noen av folkene i Europa jobber for å åpne Europas grenser til masseinnvandring, multikultur, sentralisering av makt og sensur av ytringsfriheten. Dette er politikk som er direkte skadelig for Europa og europeere. 

Det er også i vår interesse for Norge at det dannes et uavhengig alternativ til EU i Europa. Dette er hensiktsmessig for å oppnå en multipolar verden med suverene nasjonalstater og mangfold. En nordisk forsvars- og handelsallianse er et slikt geopolitisk konsept som har røtter tilbake til Kalmarunionen og er noe som man seriøst bør se nærmere på. En nordisk union kan gi oss tyngde til å kunne forhandle uavhengig med både Russland, USA og resten av Europa. Men før dette kan bli en politisk realitet i de nordiske landene så trenger man først en ideologisk og politisk virkelighetsorientering.

Nasjonalisme har lenge vært uglesett og er assosiert med krig og konflikt. Jeg tror at dersom nasjonalisme gjøres riktig så vil man lettere kunne respektere hverandres nasjonale suverenitet og anerkjenne det faktum at hver nasjon har sin egen identitet og skjebnefelleskap. En slik felles forståelse vil gi et grunnlag for godt naboskap og fred.